Dunja's historie

Vi fikk Dunja fra Belgia, da hun var 10 måneder og fullstendig rå. Hun var ikke engang klar over, at når man er i bånd og føreren har fronten den ene vei, så er det den vei, man går. Hun visste heller ikke, at føreren er utilfreds med noe, hvis han/hun hever stemmen. Egentlig var det vanskelig i begynnelsen, for man forventer ubevisst, at så stor en hund har bare litt peiling på livets vilkår... Hun hadde gått i hundegard hele livet sitt, så hun var og både høyt og lavt de første døgnene, hun var sammen med oss inne i huset. Heldigvis har hun roet sig mye ned og går nå som vanlig familiehund i tillegg til, at hun blir trent i RIK. Merkelig nok var hun mest rolig overfor våres yngste på 3, som bestemt ikke var særlig rolig overfor hende.

Dunja er nå (januar 2006) en enkel hund å ha innendørs. Hun er meget kosen og sosial, Hun liker sig veldig i sofaen - med selskap. På treningsbanen er hun rask til å forstå, hva hun skal og etter et par forsøk, kan hun vanligvis klare å gjøre det selv etterpå, men så er vi jo heller ikke komt så langt i treningen ennå. Det er mulig, det endrer sig med økt intensitet og krav. I gruppe C er hun alltid rolig med god drift og fullt, hardt bitt. På sporet er der heller ikke noe å klage på.... - Hvorfor vi ikke er komt lengre?  -Hmm, Ja, den må føreren jo ta til sig og forsøke å bruke mer tid på hundetrening i det kommende år!

©2005 Crok's Side